Fremover igjen ja...

Jeg trodde virkelig jeg var ferdig med det jævla showet i Narvik, men Anders Horne i Fremover fornekter seg ikke, og leverer i dagens utgave en ny helside under tittelen "Sørås: -Beklager, Narvik!" Jeg burde egentlig også fått betalt for skriveriet, da det stort sett inneholder sitater fra bloggen min. Nå må jeg først påpeke at jeg skrev det opprinnelige innlegget med fyllenerver fra helvete, og uten å ha lest hans kritikk av showet. Jeg trodde også store deler av publikum var skuffet, noe tilbakemeldingene jeg har fått på mail og Facebook i stor grad motbeviser. Jeg trodde med andre ord showet etterlot et større sår å sette plaster på enn det som ser ut til å være tilfellet. Det Horne ikke tar hensyn til er at jeg skrev et blogginnlegg i affekt for den lille gruppen mennesker som følger det jeg gjør, inkludert noen av de 85 som så meg på Litt Større Plass, og som ble skuffet over min opptreden. Dette var ikke ment som noe jævla åpent brev til byen Narvik fra en angrende synder.

Hornes opprinnelige kritikk synes jeg forøvrig var saklig og velskrevet, men han misforstår når han i sin/vår siste artikkel insinuerer at jeg tar selvkritikk for min "lite subtile vinkling på kontroversielle temaer". Jeg går ut fra at han refererer til min vits om soldater i Afghanistan, men den står jeg inne for, hvor uenig han enn måtte være i det jeg sa. Jeg tar selvkritikk for at jeg ble for full til å avslutte showet skikkelig. Nå vet jeg at Fremover har prøvd å vinkle denne saken mest mulig negativt, og det er påfallende at arrangøren for showet ble intervjuet, uten at noe av det han sa kom på trykk. Han sa nemlig at han var storfornøyd, i likhet med folk flest. Det er selvsagt beklagelig at dette ikke er i tråd med Hornes vinkling, og han er i sin fulle rett til å utelate andre sider av saken. Da jeg hørte at Fremover skulle gjøre en ny "liten notis" om showet sendte jeg straks (men antageligvis alt for sent) en mail til journalisten for å si at jeg svært gjerne så at de ikke trykte den. Jeg setter uansett spørsmålstegn ved hvorfor ikke Fremover gjorde noe forsøk på å kontakte undertegnede. På den andre siden er det selvsagt mer tidsbesparende å ta "copy and paste" fra denne bloggen... "Beklager, Narvik!" Joda, selv om de fleste ser ut til å være fornøyd med showet. Fremover burde på sin side beklage til sine lesere for at de gjør en helside ut av noe det overveldende flertall av deres abonnenter gir totalt faen i.

PS! Ingen deler av dette kan republiseres uten godkjenning.

Godt nyttår!

Narvik igjen

Jeg har nå lest kritikken fra Fremover angående onsdagens show i Narvik, og den var ikke så ille som jeg hadde trodd. Dessuten er jeg enig med stort sett alt journalisten sier. Siste ord om dette er for min del sagt, og tilbakemeldingene jeg får fra folk tilsier at publikum var fornøyde. The end.

Takk for i år (og sorry til Narvik)!

2010 har vært et aldri så lite gjennombruddsår for meg, og jeg vil oppriktig takke som faen til alle som har bidratt til at dette har vært mine uten tvil tolv beste måneder som komiker. Gjengen i "Showman" har gitt meg sjansen til å uttrykke meg uten sensur, ditto meg VG TV, og i tillegg har jeg hatt fantastiske show både i Norge og utlandet. Høydepunktene var selvsagt Fringe festivalen i august, samt uken med Doug Stanhope i London. Når man har den type humor som jeg har så føler man seg fort ensom i Norge, og da hjelper det veldig å få henge litt ut sammen med folk som Doug, Magnus Betnèr og Nick Sun. Fantastiske folk, og fantastiske komikere.

Det er forøvrig fint å se at det skjer ting i hjemlandet også, og det er uten tvil i Bergen utviklingen går fortest. Jeg fikk frie hender til å velge mine support komikere til "Showman julespesial" (som går på TV2 hovedkanalen 7.januar kl.22.15!), og Bergen har lenge vært min favorittplass å kjøre show i Norge. Dedikerte, ærlige og morsomme folk som vet hva de gjør, og vet hva de vil.

Jeg skulle avslutte året med et jævlig bra show i hjembyen Narvik, og forholdene lå så absolutt til rette: kvelden ble utsolgt før billettene var offisielt lagt ut for salg, jeg fikk en overraskende bra support komiker, og alt jeg skulle gjøre var å dra det hele i land. Noe jeg ikke gjorde. Nå er det et mer eller mindre velkjent faktum at jeg gjerne tar meg noen stive både før, under og etter show, men jeg har alltid lagt stolthet i at det sjelden får ødelegge showene mine. I Narvik gikk det desverre helt galt. Whiskyen fløt i liberale mengder, og jeg husker ikke engang siste delen av showet. Jeg har ikke fått lest kritikken i lokalavisen enda, men jeg blir visstnok slaktet der, og det er sikkert berettiget. Doug Stanhope har en vits om to damer som klager på at han er for full på scenen, hvorpå han sier "I'm a comic. I might be drunk, but I'm saying stuff, words are coming out of my mouth". Mot slutten av kvelden i Narvik sa jeg nok ting, men jeg er ikke sikker på at ord kom ut av munnen min. Jeg var uproff, og jeg legger meg flat for kritikken. Kjip slutt på et fantastisk år, men ettersom jeg forstår var publikum fornøyd.

Uansett. Takk igjen til alle publikummere, produsenter og støttespillere for et kongeår. Jeg er glad i dere alle. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er edru.

Min siste artikkel i Perspektiv

Det er noen måneder siden denne ble skrevet, men bedre sent enn aldri osv.

Intervju i Dagbladet

Ulsteinvik og Trondheim!

Jeg kjører soloshow i Ulsteinvik i morgen, og jeg ser virkelig fram til å gjøre en hel time igjen alene. Jeg har ikke gjort det siden Fringe, og det er uansett noe jeg får gjøre alt for sjelden i Norge. Lokalavisa har forøvrig skrevet en artikkel om meg som kan leses her.

Ellers har jeg show på Samfundet i Trondheim med Atle Antonsen og Trond Hansen på fredag, men det er allerede utsolgt.

Og ja, jeg er som alltid å se på VG TV hver torsdag, og på Showman hver tirsdag, onsdag og torsdag. Alle mine kommende show holder jeg også oppdatert på hjemmesiden min. Jeg ser for første gang på evigheter fram til juleferie.

Artikkel i Fremover

Lokalavisen i hjembyen min gjorde et intervju med meg som sto på trykk i helga, og min kjære far scannet det inn og mailet det over til meg. Ellers er siste episode av "D-Dag" tilgjengelig her, spre den til alle du kjenner. Denne uka gjør jeg forøvrig soloshow i Ulsteinvik på torsdag, før jeg står på Samfundet i Trondheim med Atle Antonsen dagen etter.

Magnus Betnèr kommer til Oslo og Bergen!

Magnus har vært en god venn helt siden vi traff hverandre under stand-up festivalen i Oslo i 2007. Vi var begge med på landskamp mellom Norge og Sverige, og jeg husker enda hvor overrasket jeg ble da Magnus åpnet showet med å snakke om de fleste temaene som jeg hadde planlagt å ta for meg. Dette skjer ikke ofte (les: aldri), så jeg satt desperat i noen minutter og prøvde å tenke ut hva faen jeg skulle snakke om.

Siden den gang har vi turnèrt sammen flere ganger, og gjort show i Skandinavia og Storbritannia. Magnus er ikke bare en fantastisk komiker, men også et genuint godt menneske som blant annet sponset min DVD helt ut av egen lomme, ganske enkelt fordi han liker humoren min. Dessuten kan han drikke. Da vi gjorde en liten Norgesturnè i fjor kom jeg sliten og jævlig bort til Gardermoen alt for tidlig en morgen for å fly til Stavanger. Magnus var allerede i baren, og før jeg fikk sagt "hei" sto det ei pils og en jäger foran meg. Enn mann etter mitt hjerte, altså. Og nå kommer han tilbake til Norge! Han står på hovedscenen på Latter 8.november og på Ricks i Bergen den 10, og om dere liker det jeg gjør plikter dere å møte opp. Seriøst. Ingen unnskyldninger nå. Billetter kjøpes her.

D-Dag

Første episode av "D-Dag" ble omsider lagt ut på nettet i går, og i den forbindelse gjorde også VG et lite intervju med meg. Jeg håper denne serien blir å slå an, for jeg liker virkelig å gjøre ting på denne måten.

Podcast intervju fra Edinburgh

Jeg gjorde et langt intervju under Fringe festivalen i august som omsider er lagt ut på nettet nå. Programmet heter "Pretentious makes perfect", og såvidt jeg husker var det en interessant samtale. Du kan streame eller laste det ned her, og det er selvsagt på engelsk.

Ellers er det som sagt premiere på "D-Dag" på VG TV på torsdag. Første episode handler om Afghanistan, og jeg håper det legges ut en liten teaser i dag.

Et par Showman-klipp

Fra sesongen vi nå holder på med. Disse er alle noen uker gamle.

"D-Dag"-oppdatering og nytt Youtube klipp

"D-Dag" er navnet på min nye serie på VG TV, og det har omsider (!) premiere neste torsdag (21.oktober). Det har vært mye utsettelser og nyinnspillinger, men nå er første episode i boks, og dette blir bra.

Ellers la Bergens Tidende av en eller annen grunn opp et gammelt klipp fra meg i går, og dette tror jeg ble filmet i november i fjor. Uansett.

Min nye "Perspektiv"-artikkel

Her er min siste artikkel, om Obamas såkalte tilbaketrekning fra Irak. Du støtter Flyktninghjelpen ved å kjøpe "Perspektiv", og om ikke det er god nok grunn så er det i tillegg et et jævlig bra magasin.

Til dere som kontakter meg...

... og sier jeg må komme hit eller dit for å ha show. Det er opp til dere. Si fra til hvem enn som kan arrangere en stand-up aften at dere vil ha meg booket, så kommer jeg. Garantert. Det kreves sjelden mer enn noe som minner om en scene, et lydsystem, og pils. Utenom det håper jeg de som legger meg til som Facebook venn etter å ha sett meg på scenen eller på TV også klikker på fansiden min, og kanskje også sjekker ut hjemmesiden, hvor alt av kommende show ligger.

Det ser forøvrig ut til at "D-Dag" starter opp på VG TV 14.oktober. Første episode er allerede innspillt, og det blir fett.

Og en ting til: jeg har ingenting med Dag Sørås kit'et til Showman å gjøre, alle spørsmål som er relatert til det programmet egner seg best her.

Ellers setter jeg pris på all feedback jeg får. Jeg er glad i dere alle.

Takk.

Dag

Bøker

Jeg får hyggelig omtale av Stanhope i hans siste blogginnlegg, og det er bra å se at han likte Amis boken jeg ga han. Nå skal det sies at jeg også fikk noen bøker i retur, og det er ikke kiosklitteratur mannen leser. Jeg fikk blant annet "Weapons of Mass Instruction: A Schoolteacher's Journey Through the Dark World of Compulsory Schooling " av John Taylor Gatto, som virker som et interessant angrep på det amerikanske skolverket, og tanken bak utdanning generelt. "Global Warring: How Environmental, Economic, and Political Crises Will Redraw the World Map" av Cleo Paskal ser også fornøyelig ut, da den som tittelen sier tar et bredere blikk på de geopolitiske utfordringene som verden står ovenfor. Problemet er at jeg har alt for jævla mange (tilsynelatende) bra bøker som jeg må komme meg gjennom, i tillegg til en bunke dokumentarer og en MP3-spiller full av interessante podcaster. Jeg har heldigvis noen fridager framover, som skal utnyttes til det maksimale. Jeg jobber med mye nytt materiale for tiden, og det er ikke inspirasjon som er problemet.

Stanhope

Jeg har skrevet en liten rapport fra min uke i London med Doug Stanhope på den engelske bloggen. Det er også et lite videoklipp der.

God kronikk i lørdagens Aftenposten

Henrik Syse- umoralsk/ kulturkonservativ kristen

Jeg har tidligere kritisert Henrik Syse for at han gjemmer seg bak sin forskertittel når han kommer med fordekt kristenpropaganda, og han slo til igjen i gårdagens Aftenposten med kronikken "Mellom moral og moralpoliti". Han legger grunnlaget ved å påpeke at etikk gjerne handler om teori og begrunnelse, mens moral handler om praksis, og jeg er enig. Hans personlige overtro lurer derimot i bakgrunnen når han videre antyder at moral ikke alltid kan defineres "etter forgodtbefinnende", og han som eksempel blant annet nevner "fyll og festing uten grenser" og "sex etter innfallsmetoden". Personlig ser jeg ikke problemet med fri fyll og fri sex, så lenge du ikke skader andre enn/ eller deg selv (eller i tilfellet sex, ikke skader noen som ikke vil skades). Det Syse frykter er derimot "et samfunn der grenser på en rekke livsområder anses som enten ikke-eksisterende eller rent private- slik at din egen følelse av lyst er fremste målestokk for rett og galt". Igjen, hva er det kunstig konstruerte problemet? Min egen følelse av lyst er målestokken for rett og galt, fordi jeg i likhet med andre ikke-sosiopater ikke lyster å skade andre mennesker. Det Syse egentlig frykter er et samfunn hvor lyst automatisk omgjøres til handling, og man skal vel lete lenge etter et mer desperat stråmann-eksempel.

Syses religiøsitet kommer derimot helt til overflaten når han hyller det han kaller "en god samtalekultur", som han eksemplifiserer ved at "den som går i homoparade og den som kritiserer homofile, må rolig kunne snakke samme om verdier,- og forhåpentligvis finne at de er enige om en god del av dem, og forstå hvorfor de er uenige om andre". Med andre ord, da både homofober og homofile kan verdsette verdier som for eksempel trofasthet og ærlighet, så åpner det for forståelse for faktumet at den ene parten er kritisk til kjærlighetslivet til den andre parten. Det er som om Syse skulle argumentert for at hvite rasister og etniske minoriteter må komme sammen for å snakke om sine felles verdier. La oss overse mikroskopiske detaljer som at den ene parten hater den andre parten uten legitim grunn, da det er et spørsmål om uenighet, ikke intoleranse. Det finnes ingen argumenter mot homofili som ikke er religiøst begrunnet, og det er Syses vulgære overtro som gjør at han tror homofobi og moral kan forenes.

Kommer snart på VG TV...

Nytt intervju

Jeg gjorde et intervju i Brighton i mai, og resultatet kan leses i denne artikkelen, som forøvrig er forfriskende bra skrevet.

Fringe flyer

Here we go again....

Den tilsynelatende årlige debatten om at norsk stand-up er for snill og upolitisk ruller igjen, og denne gangen er det Trond-Viggo Torgersen som etterlyser mer hardtslående humor i Dagbladet (Vil ha tøffere humor, 24.06.10). Jeg liker Trond-Viggo (og han er så folkekjær at jeg føler at vi er på fornavn), men jeg synes han kommer med et par lite gjennomtenkte påstander i intervjuet. Det er jo for det første ironisk at akkurat Trond-Viggo mener vi har "for få slemme, krasse og bitende komikere" her til lands, da det blir som om jeg skulle etterlyse mer imitasjoner og vitser om tannstell i norsk humor. Og selv om jeg ikke nødvendigvis er uenig i at det er for få gode stand-up komikere i Norge, så håper jeg ikke Trond-Viggo baserer sin påstand utelukkende på erfaringer han fikk som jurydommer i "Den norske humoren". Snakk om noe å få "en grusom følelse i magen" av.

En komikervenn av meg påpekte her om dagen at hovedproblemet med Trond-Viggos argumenter er at de ser ut til å være basert på de mest kjente komikerne, og de er ikke de beste komikerne her i landet. Jeg vet ikke hvor mange show Trond-Viggo har sett i det siste, men jeg tviler på at han har vært mye på "Prøverøret" på Dattera til Hagen eller på Ricks i Bergen for å se hva som skjuler seg under overflaten i stand-up miljøet. Det meste jeg har sett av norsk stand-up er rimelig tannløst, men det finnes faktisk originale og krasse humorister i Norge. De er kanskje i mindretall, men Trond-Viggo burde for eksempel se Christoffer Schjelderups "slemmere" humor, eller Jonas Kinge Berglands mer intelligente tilnærming til observasjonshumor. Hva med å undersøke tingenes tilstand litt før man uttaler seg, og heller si "mer av dette" i stedet for å benekte at det eksisterer? Problemet er at om du kun ser de store showene, eller innbiller deg at norsk stand-up ikke er annet enn de mest kjente trynene, så får du et veldig skeivt inntrykk. Jeg tror fortsatt Trond-Viggo i det store og det hele har rett, men unntakene er der ute, det krever bare litt mer innsats å finne dem.

Trond-Viggo nevner selv to unntak til regelen om at alle er for snille, og de røper mye om hans innblikk i den norske humorverdenen. I følge han er det nemlig "nesten bare er Otto Jespersen og Shabana Rehman Gaarder som stikker nesa si uten for kosegrensa". Det er for det første høyst uklart hvorvidt Jespersen har vært utenfor noen som helst grense de siste årene, og selv om Gaarder er en viktig samfunnsdebatant, så er det diskutabelt hvor mye hun bidrar med på humorfronten. Og hva mener egentlig Trond-Viggo med "tøffere humor"? Jeg blir for eksempel bare forvirret når han etterlyser vitsing på bekostning av de kongelige, samtidig som han sier at han "er sikker på at kongen ville synes det var rasende festlig"? Her må Trond-Viggo nesten velge, vil han ha "slem, krass og bitende humor" om kongehuset, eller noe kongen vil verdsette? Og hva med å heller etterlyse humor på bekostning av monarkiet som institusjon, i forhold til normen med dødfødte parodier og banale observasjoner? Det er mye morsommere at vi snakker om blått blod i 2010, enn at kongen er sløv og Märtha er gal.

Det samme problemet oppstår med Dagbladets oppfølgingsartikkel (Politikerne må drite seg ut, 26.06.10), hvor Pernille Sørensen, Henriette Stenstrup og Marit Voldsæter sier det er "norske politikeres feil at norsk humor er for snill", da "flere må drite seg ut". Dette er et argument som også Henrik Thodesen tok opp under fjorårets humordebatt, og det sier mye om enkelte komikeres definisjon av å drite seg ut. Hva med at den norske regjeringen skal kjøpe jagerfly fra et selskap som også er ekskludert fra oljefondet av etiske årsaker, eller at kun Rødt og Vigrid ved forrige valg var for en tilbaketrekning av norske styrker fra Afghanistan, eller at vi er en selverklært fredsnasjon samtidig som vi er verdens største våpeneksportør i forhold til innbyggertall, eller at vi fortsatt har en statsreligion i et moderne sekulært samfunn? Hva med at vi fortsatt har et kongehus!? Det er nok å ta av, hvis man bare klarer og rive seg bort fra trangen til å personfokusere alt. Det er ikke politisk humor å påpeke at Erna er feit, det er politisk humor og gå etter politikken hennes. Jeg har selv karakterisert Siv Jensen som en sjelløs demon, men det var et resultat av hennes syn på Israels siste massakre på Gaza, ikke hennes personlighet (selv om jeg ikke kan utelukke at den har demoniske trekk).

Trond-Viggo har uansett selvsagt helt rett når han sier at det av størrelsesmessige årsaker er for lite av alt i Humor-Norge, men jeg er ikke sikker på at det per komiker er flere hardtslående stand-up'ere i for eksempel USA. Jeg er også enig i at vi i humormiljøet må ha "tålmodighet og omsorg for hverandre", men vi må samtidig være realistiske. Du får ikke en komiker som har gjort sin egen greie i ti-femten år til å plutselig skifte stil bare fordi det oppstår nok en kortvarig mediedebatt i agurksesongen. La oss heller satse på å rekruttere ferskt blod som faktisk vil snakke om samfunnsmessige ting på scenen, i tillegg til å oppmuntre de som aktivt prøver og gjøre noe annerledes med humoren sin. Og la oss være ærlige. Det er helt greit at mange norske komikere ikke har sosial relevans eller politisk brodd i materialet sitt, kom bare aldri å si at det er fordi det ikke er noe og snakke om. Min mangel på fotballvitser er ikke et resultat av at for få fotballspillere driter seg ut, men av at jeg har null interesse for fotball.

Revolverintervju i "Mann"

Klikk på bildet for å få det større.

Jeg er intervjuet i den nye "Anno"...

...om temaet tro. Hele intervjuet varte i over 90 minutter, og jeg følte mest for å legge med nedpå etterpå. Et av spørsmålene var "er du lykkelig", og da jeg svarer ja kom det fem-seks "hvorfor det"-oppfølgingsspørsmål. Jeg måtte til slutt redusere svaret til at serotoninnivået i hjernen min er godt nok til at jeg stort sett er fornøyd. Uansett, klikk på bildene for å få dem større.

Nytt klipp på VG TV

Ligger ute her.

Min nye artikkel i "Perspektiv"

Bare klikk på bildet for å få det forstørret.

Siste Showman klipp

Her kommer de siste klippene fra Showman. Det er mulig det blir en sesong til, men ingenting er sikkert enda.

Ukas Showman-klipp

Her er de to klippene fra ukas sendinger som jeg synes ble bra. Jeg har nok aldri kost meg så mye under opptak som da jeg snakket om FRP med country-Liv. Det virket etterpå som om hun ikke likte å bli satt i bås som FRP'er, men om hun ikke støtter partiet er det jo enda mer motbydelig at hun lager en låt til ære for dem, og underholder på deres valgmøte. Nazistene har i det minste en ideologi, og om du bare later som om du støtter dem av økonomiske årsaker er det om mulig enda jævla verre.

England og forrige ukes "Showman"-klipp

Jeg var i London forrige helg for å gjøre fire show, blant annet på Comedy Store, som var ganske så stort. Klubben har jo en legendarisk status, og jeg fikk ti minutter der på lørdag. Noe som egentlig er utrolig i seg selv, men tanke på at det var mitt sjette show i England. Men det funket veldig bra, og jeg fikk mye skryt etterpå, både av andre komikere og publikummere. Nå var det forøvrig ikke alle som likte meg i en sal med 450 mennesker, men slik er det alltid. Det var også interessant at Milton Jones, en velkjent komiker og kristen fanatiker, gikk på etter meg både på Comedy Store og Up-the-Creek dagen etter. Føler vel ikke at vi helt fant tonen.

Nå skal det også sies at Comedy Store er en særdeles kommersiell bedrift, hvor publikum for eksempel fyller ut comments cards etterpå, og det er aspekter ved plassen som gjør at jeg blir litt ukomfortabel. Jeg gir forsåvidt faen, og de må styre ting som de vil, men jeg mener at stand-up'en blir veldig produktpreget av slike omstendigheter. Jeg fikk også høre at ingen snakket om tema som Afghanistan, noe jeg merket på publikums reaksjon. Men nå ser jeg bare frem til å gjøre en hel time med mitt show "Outside the Comfort Zone" under Brighton Fringe festival neste måned.

Her er forøvrig forrige ukes "Showman"-klipp:

Utdatert klipp, men det er i det minste noe

På grunn av latskap og/ eller hukommelsestap legger jeg først ut denne videoen nå, flere måneder etter at den ble filmet. La oss håpe den aldri blir aktuell igjen. Klippet ble forøvrig filmet av Bergens Tidende til deres Tidig konsept, men de ville av en eller annen grunn ikke publisere det.

Henrik Syse, "forsker"

I dagens kulturdel av Aftenposten har Henrik Syse et intetsigende og desperat forsøk på å gjøre det kristne påskebudskapet relevant for en moderne verden. Den mest interessante delen av kronikken er når Syse informerer om at "Bibelens påskefortelling er konkret og historisk. Den handler om noe som faktisk skjedde- eller i hvert fall om hendelser som de som fortalte dem og skrev dem ned, var overbevist om hadde skjedd". Syse tøyer begrepene "historisk" og "faktisk" når han bruker dem til å beskrive hendelser som enkelte "var overbevist om hadde skjedd". Det er vel en slik vidstrakt definisjon som ikke bare gjør Jesu død og oppstandelse, men hele kristendommen historisk og faktisk for Syse og andre tilhengere av denne typen overtro. Og det er greit. Men vær så snill og ikke skriv under med "forsker" når du kommer med slikt utilslørt svada, Syse. Signer heller med "kristen", "ukritisk" eller "godtroende".

Jeg har som sagt show i Kongsberg i morgen.,,

Lørdag 3. April 
Energimølla, Kongsberg

STAND UP: DAG SØRÅS

Klokken: 21.00
Pris: 100
Radikal. Hardtslående. Ironisk. Kunnskapsrik. Utfordrende. Nominert til Stå Opp-Prisen 2007. Tildelt prisen for Årets Nykommer under Komiprisen samme år. Dette er Dag Sørås!

Dag Sørås har gjennom de siste årene opparbeidet seg bred erfaring fra scener over hele landet, og på kort tid gjort stort inntrykk på publikum. Etter debuten i Trondheim i 2002 er han nå bosatt i Oslo, hvor han har etablert seg som standup´er på fulltid. Han er en flittig brukt komiker på klubbscenen på Latter, og han har i tillegg vært regelmessig oppvarmer for Johan Golden, Christer Torjussen og Jon Schau. Han var også med på publikumssuksessen Julelatter høsten 2007, sammen med Dagfinn Lyngbø, Johan Golden og Lisa Tønne.
Klikk HER for en smakebit - det gir medsmak!

I mellomtiden kan dere kose dere med denne korte, men sedvanlig geniale monologen fra professor Chomsky.

Untitled Thinkers - Conversation#1_meet_chomsky(7of13) from UTP on Vimeo.

Ukas klipp fra Showman

Her er mine bidrag. God Jesu død og oppstandelse.

Jeg kjøper for mye bøker...

...og det er for lite tid i hverdagen. Dette har dumpet ned i postkassen min bare de siste par ukene.

Min siste kronikk i "Perspektiv"

Perspektiv er Flyktninghjelpens utenrikspolitiske magasin, er her er min siste kronikk for dem (bare klikk på artikkelen for å få den forstørret).

Nytt klipp fra Showman

Dette er det eneste klippet fra denne ukens sendinger som jeg er fornøyd med. De to andre vil muligens dukke opp rundt omkring, men jeg gidder ikke legge dem ut.

Irak og personvern

Irak kan ende opp i trygge hender når stemmene til ny nasjonalforsamling er talt opp, og la oss nå med det samme slå fast at over en million døde irakere siden angrepskrigen startet i 2003 faktisk var verdt det. Statoil har tross alt fått oljekontrakter i det "frigjorte" landet. Den nye statsministeren (*krysser fingrene*) er, i tillegg til å være en en gammel CIA venn, også en morder. Nå er det jo ikke noe nytt at folk som er på godsiden med CIA også har blod på samvittigheten, men Allawi er faktisk en morder i ordets rette forstand, da han i 2004 visstnok henrettet seks mistenkte opprørere i et fengsel i Bagdad. Den skøyeren. Takk til den alltid geniale Jeremy Scahill for at han påpekte dette.

Ellers blir det en helg i Latterens navn for min del, og jeg er å se på klubbscenen kl.21 i kveld og i morgen. Vi kjører også et late night show på lørdag som etter planen starter halv tolv. Blir interessant å se hvor drita publikum (og jeg) er når den tid kommer. Tror jeg skal på sist. Kan bli interessant. I kveld er det derimot edruelig for min del, og jeg er førstemann ut. Kontraster er det livet handler om.

Jeg plukket forøvrig opp den nye boken "Til forsvar for personvernet" i dag, og jeg skal kose meg med den i helgen. Det er interessant å se hvordan opposisjonen mot EUs datalagringsdirektiv samler venstre- og høyresiden. Arbeiderpartiet sier på sin side (hvor enn den siden er) at de er mot direktivet "dersom det ikke har negative konsekvenser for personvernet". Man skulle tro det løste saken...

Long time...

Lenge siden forrige oppdatering nå, men jeg er lat. "Showman" går uansett sin gang, og jeg har fått et par oppslag om min "sjokkerende" vits om Espen Lind, samt om min kommentar til Peter Peters i går. Det er ikke akkurat spennende saker, men det promoterer showet.  

I helgen var jeg forøvrig i Bergen, og det var som vanlig en promillerelatert og skøy opplevelse. Jeg steppet inn på Ricks i siste liten på fredag, og selv om jeg ankom kun ti minutter før jeg skulle på, så ble det en kul kveld. Som alltid. Og nachspiel hos Grim var evig fornøyelig, da det dukket opp gjester som sosialantropologer kunne basert karrierer på. Var det virkelig en fyr som hadde spillt mot Sean Penn i "The Weight of Water" der, eller har jeg bisarre drømmer? Og var jeg den første som tok kveld, klokken fem om morgenen? Faen vet.

Lørdag var jeg med på "Komidol" på NHH, og det var også en höydare, selv om jeg var preget av å ha festet med Hollywoodskuespillere og lokale komikerlegender natten før.

Under innspilingen av "Showman" i går ble forresten Håvard ganske så lettere beruset under en øltesting med Eyvind Hellstrøm, så det kan være verdt å få med seg. Selv synes jeg alt som bryter opp den daglige monotonien er interessant, og det ga så absolutt en edge i studio. Eller kanskje jeg bare syntes det var hyggelig at noen andres alkoholforbruk enn mitt eget ble satt i søkelyset. Som jeg sier på torsdag så jeg drikker jeg nesten kun på jobb.

Her er forøvrig noe klipp fra forrige ukes program:

Carlin og Fringe

Jeg driver på med George Carlins selvbiografi for tiden, og mens jeg satt på banen i går kom jeg plutselig over et avsnitt som ga meg frysninger. Den oppsummerer helt perfekt mitt selvbilde som komiker:

"I never had a circle of friends in the comedy biz. I never went to the delis or coffeeshops after late shows, where people would sit around eating breakfast and riffing till dawn. I always felt alien, not a part of them. Not that I was different or better, I was just apart. They had some common bond that didn't include or interest me. A competitiveness that I was very uncomfortable with. I wasn't a compulsive entertainer. I could always think on my feet, but I was never quick around the kind of people who dominate a table. I was a product of ideas, not ad-libs. Later I came to realize the curiousness of choosing to be, and feeling, apart from people and at the same time dying to be accepted. Longing to be accepted, to be asked in. But on my terms."

Jeg får frysninger når jeg skriver dette. Som jeg har sagt tidligere synes jeg det jeg har hørt av Carlin gikk fra kjedelig til genialt, men akkurat det han sier her treffer meg virkelig. Heke boka er forøvrig jævlig bra.

Ellers har jeg fått kongenyheter i helga: jeg setter opp mitt eget timelange show "Outside the Comfort Zone" på årets Fringe festival i Edinburgh! Det betyr at jeg gjør hele jævla august i Skotland, på det som visstnok er en respektert scene, The Stand. Jeg gjør mitt show fra 11.30-00.30, og mannen som rocker scenen før meg er ingen andre enn min venn Magnus Betnèr. Min stakkars lever gruer seg allerede, men resten av kroppen gleder seg som faen. Jeg får forøvrig testet hvordan det er å gjøre en hel time på engelsk i mai, når jeg gjør ei uke under Brighton Fringe, utenfor London.

Ellers synes jeg disse klippene gjør seg på kvinnedagen. Mange kloke ord.

Bæægen

Det er alltid så jævlig kult å komme til Bergen, jeg får en god vibe på folkene her, og showene er alltid gøy. Gårdagen ble ok, selv om jeg mot slutten ble preget av en lang dag med liberale litermengder pils. I går hadde vi også pilotinnspilling av "Showman", som gikk helt smertefritt. Rollen min føles naturlig, og det skal bli spennende å spille inn 36 episoder med denne gjengen. Premiere på TV2 Zebra tirsdag kl.22.25, og så går faenskapet tir, ons og torsdag ut mai. Det å få trynet sitt på tv hjelper forhåpentligvis til at man kan begynne å dra litt mer av et publikum som vet hva de kommer til.

Men i mellomtiden er det altså Bergen som gjelder, og jeg er allerede småbrisen. Jeg har tatt noen pils og filosofert over livet med Christoffer et par timer, og vi skal snart spise middag hos Grim. Og drikke sprit. Herlig whiskey. Kl.20 skal jeg for første gang stå på "Humorlaboratoriet", som er en slags utgave av "Prøverøret". Jeg aner ikke hva jeg skal snakke om, men det blir nok litt om Joseph Stack, gratis bordell i Bergen, og undertrykking av barns seksualitet i skolen. Jeg aner ikke hva jeg skal si, men noe blir det. Punchlines ligger godt gjemt i en flaske Jameson. I morgen står jeg på Rikcs igjen, og du er en jævla FRP'er om du ikke møter opp. Sjekk forresten også ut High on Fire sin nye skive, faen så den trøkker. Gan bei!

Anmeldelse fra Vingrom

Lillehammer byavis har en anmeldelse fra forrige fredags show i Vingrom her, og da bruker jeg ordet anmeldelse i sin videste forstand. Det minner vel strengt tatt mer om et referat fra kvelden, men hyggelig lesning uansett.

Ellers ble det en kul kveld på Dattera til Hagen i går. Det var mye av materialet jeg testet før pause som ikke funket helt, men da vi skulle skrive tekst i pausen basert på tema fra publikum løsnet alt, da jeg fikk beskjed om å skrive om "she males og Haiti". Jeg fant en eller annen sammenheng der, og jeg tror faktisk de minuttene kan utvides til å bli noe bra.

Drammen og Latter står for døren i helgen. Skål. Nyt litt mer brillijering fra Doug i mellomtiden..

Afghanistan

Erling Borgen har en meget god kronikk om krigen i Afghanistan i Dagsavisen, som fikk meg til å tenke på dette gamle klippet som noen har lagt ut fra Latter.

Tvungen kreativitet

Dette er mitt arbeidshjørne hjemme (legg spesielt merke til den blanke skjermen), og fordelen der er at jeg kan jobbe når jeg føler for det, som sjelden er før kveldstid, og aldri før klokken tolv på formiddagen. Men nå som jeg har en ni-til-fem jobb er jeg utsatt for tvungen kreativet, noe som er en relativt ny erfaring for meg. De eneste gangene jeg har opplevd det før var da jeg jobbet litt i radio for mange år siden, og jeg kan av og til føle presset hvis jeg skal teste nye ting på Dattera til Hagen, og jeg ikke har skrevet en linje når showet nærmer seg. Men i sistnevnte tilfelle er det sjelden noe en whiskey ikke kan fikse, da alkohol oljer kreativitetshjulene, i det som jeg gladelig innrømmer er en billig unnskyldning for ettermiddagsdrikking. Nå kan jeg selvsagt ta lommelerka med på jobb uten at jeg blir arbeidsledig av den grunn, men i min paranoide sosiale angst føler jeg at jeg får nok rare blikk som det er.

Ellers var lørdagens show på Latter årets høydepunkt så langt, faen så skøy! Halve settet mitt endte opp med å handle om karikaturstriden og muslimer som bruker ytringsfriheten for å demonstrere mot ytringsfriheten, og overraskende nok responderte publikum jævlig bra. Jeg fikk masse nytt stoff ut av den kvelden, som jeg skal videreutvikle denne uken, når jeg på på Latter tirsdag, fredag og lørdag, Dattera til Hagen onsdag, samt 4.Losjerad i Drammen kl.19 på fredag. Ellers har visstnok 35.000 sett det siste klippet jeg har på VG TV på fire dager, og jeg har fått mye bra respons på mail og Facebook, selv om minst halvparten fortsatt føler for å informere meg om at jeg tar feil når jeg ikke anerkjenner Obama som en ny Jesus som skal redde verden. Herregud, hvis tom retorikk kunne redde verden hadde verden vært reddet. Det på tide at voksne mennesker bryter ut av sitt naive skall av illusjoner og ønsketenkning, hvor lang tid skal det ta før forelskelsen erstattes med en realisering av at mannen er en helt mainstream demokrat, med alt faenskapet det innebærer?

Jeg må til slutt hylle NTNU professor Arnulf Kolstads utspill om OL i forrige uke, og hans gamle kronikk om toppidrett er også som et death metal brøl for mitt hjerte. Fin kar.

Latter TV igjen

Stian fra Stand Up Norge filmet som vanlig tirsdagens show på Latter, og et lite klipp ligger nå ute på VG TV. Feedbacken jeg har fått tyder på at mange fortsatt lever under illusjonen om at Obama er noe annet enn en helt vanlig politiker. Jeg aner ikke hva som skal til for at folk skal våkne. Hva om det viste seg at Obama, som fikk fredsprisen blant annet for sin visjon om en atomvåpenfri verden, nå viser seg å ville bruke mer penger på atomvåpen enn Bushadministrasjonen, ville det hjulpet? Tydeligvis ikke.

Lenge siden sist

Det har vært dårlig med oppdateringer i det siste, men faktumet er at jeg har startet på min første "9 til 5"-jobb på evigheter: jeg er nå en del av programmet "Showman", som starter sin andre sesong på TV2 Zebra 2.mars. Jeg skal være med i studio hvert program, og det virker som jeg får være meg selv på dette programmet, som uansett er alt jeg kan være. Det er spennende å prøve noe nytt, og jeg gleder meg til å komme i gang med innspillingene. Programmet skal forøvrig gå tre ganger i uken, så det er nok å gjøre.

Men jeg har ingen planer om å roe ned stand-up aktiviteten av den grunn, og neste uke er jeg og se på Latter tirsdag og lørdag, Josefine på torsdag, samt at jeg er på Vingrom samfunnshus med Are Kalvø fredag. Det er med andre ord nok å gjøre for tiden. Ellers har jeg lagt ut et nytt klipp på Youtube, og dette er en greie jeg gjorde under politiets lønnskamp.

Ellers har gjengen i Bergen startet opp prosjektet "Tidig" med BA, og jeg har et lite klipp der (det er forøvrig en ny vits som er i en særdeles halvferdig utgave her).

Marc Maron

Marc Maron har utviklet seg til å bli en av mine absolutte favorittkomikere, han er helt der oppe sammen med Stanhope og David Cross. Og her er hvorfor:

Standup - Marc Maron from Troy Conrad on Vimeo.

Stanhope på Newswipe

Verdens beste komiker har fått et fast innslag på "Charlie Brooker's Newswipe". Spørsmålet er hvorfor vi ikke kan ha et slikt program i Norge.

Selektive og smakløse NA24

NA24s Inge Berge anklager i dag Venezuelas president Hugo Chàvez for å komme med et "smakløst" og "hoderystende" utspill. Hva har den gjentatt demokratiske valgte despoten sagt denne gangen? Jo, han anklaget søndag USA "for å bruke jordskjelvet på Haiti som en mulighet for å okkupere det katastroferammede landet". Den rabiate kommunisten har gjort det igjen! Tenk å insinuere at landet som har torturert Haiti med okkupasjoner, militærkupp og dødsskvadroner i hundre år kan ha baktanker med hjelpen sin. Har ikke Chàvez fått med seg at det er hele seks år siden USA sist styrtet det haitiske demokratiet, den gang ved å kidnappe president Jean Bertrand Aristide, som fortsatt lever i eksil i Sør-Afrika? Mot slutten av sin korte artikkel påpeker Berge at "Chaves [sic] la imidlertid til at han ikke gikk ut mot det humanitære hjelpearbeidet som ble gjennomført av USA. Han stilte bare spørsmålstegn ved behovet for å sende så mange tropper". Ok, så alt han gjorde var å sette spørsmålstegn ved at det ble sendt flere militære enn hjelpearbeidere, og dette er ikke bare "smakløst", men "totalt hoderystende"?

Nå er jo fanatisk kritikk av Hugo Chàvez vanlig i vestlige medier, og det er jo hyggelig å se at Berge velger å ikke være noe unntak, men det er spesielt påfallende at det Chàvez sier ikke er noe annet enn det franske myndigheter har gått ut med. De anklager også USA for å okkupere Haiti. Og Nicaraguas president Daniel Ortega anklager USA for å utnytte tragedien, og ber dem trekke sine militære tropper ut. Men jeg har enda til gode å se noen journalister kalle Frankrikes Alain Joyandet "smakløs", og Ortega unngår også å være "totalt hoderystende", selv om han faktisk går lenger enn Chàvez i sin kritikk.

Jeg mailet Berge, og spurte om han kjente til USAs historie vis-à-vis Haiti. "Jeg har et visst innblikk i USAs historie i området", svarte han. "Det har imidlertid ingenting med det smakløse utspillet som kommer midt i den tragedien som er på Haiti nå". Han snakker om Chàvez her. Selvsagt. Da jeg påpekte det mistenkelige ved at kun Chàvez kritiseres for å være mildere enn for eksempel Ortega, svarte Berge "USA skal ikke okkupere Haiti. Herregud". Så nå vet vi det. Dette er forøvrige den samme Berge som på slutten av 2007 uttalte at George W. Bushs økonomiske plan ville hjelpe USA.

Amerikansk troverdighet i kampen mot terror?

I følge professor og seniorforsker ved NUPI, Daniel Heradstveit, er det "utelukket" at USA kan stå bak attentatet mot den iranske atomforskeren Massoud Ali-Mohammadi. Mahammadi ble tirsdag drept av en fjernstyrt bombe som var festet til en motorsykkel utenfor hjemmet hans. Og hva er begrunnelsen for Heradstveits utsagn? Jo, "en slik handling ville gå rakt mot USAs interesser og være helt katastrofal i forhold til deres troverdighet i kampen mot terrorisme". Det krever god utdannning og indoktrinering for å kunne komme med en slik uttalelse uten å rødme. Jeg kan forstå at en talsmann for amerikanske myndigheter kaller påstandene for "absurd", men en selvstendig (?) forsker burde vite bedre. For det første har jeg vanskelig for å forstå hvordan en død atomforsker, som visstnok var involvert i Irans påståtte atomprogram, ikke tjener amerikanske interesser. For det andre er kanskje Heradstveit av den oppfatning at USA har kredibilitet i kampen mot terror, men jeg tviler på at dette synes deles av den menige iraner. De husker muligens for eksempel at USA i 1985 forsøkte å drepe en muslimsk leder i Libanon ved å detonere en bilbombe utenfor en moskè. Målet overlevde, men flere andre sivile var ikke så heldige. Dødstallet endte opp på over 80, med over 250 skadde. Men en slik terrorhandling gjorde ingenting for å skade amerikansk "troverdighet i kampen mot terror". I det minste ikke for vestlige intellektuelle.

Jeg vil i det minste håpe iranere har litt bedre hukommelse og større historisk perspektiv enn NUPIs seniorforsker, da de kanskje husker at det var amerikanske myndigheter, i samarbeid med britisk etterretning, som i 1953 styrtet den demokratisk valgte Mossadeq regjeringen, og innsatte diktatorstyret ledet av Reza Shah Pahlavi, som overså 25 år med drap og tortur. Kanskje iranerne til og med fikk med seg at USA har drevet med hemmelige operasjoner innad i Iran i flere år, og at slike operasjoner tydeligvis legger grunnlaget for et angrep. Kanskje iranerne også hørte etter da Obama gang på gang brøt internasjonal lov ved å true Iran med angrep.

Men høydepunktet i Aftenpostens artikkel kommer uten tvil når Heradstveit medgir at det ikke er "fullstndig utelukket at israelsk etterretningstjeneste kan stå bak". Så det er "utelukket" at USA kan stå bak, men "ikke fullstendig utelukket" av Israel kan stå bak? Ord blir overflødige, da dette blir som å si at det amerikanske militæret aldri kunne gjort dette, men at CIA muligens kunne vært involvert. Poenget er at ordren uansett ville kommet fra Washington. Men Heradstveit vrir seg ut av denne lille floken ved å avslutte med og si at det "likevel er usannsynlig at Israel vil gjøre noe som definitivt vil forkludre USAs politikk". Som sagt, det krever en god utdanning for å ikke rødme.

Podcaster

En av mine få favorittkomikere er den fantastiske Marc Maron, og jeg er offisielt fysisk hektet på hans podcast WTF. Den kommer i gjennomsnitt ut to ganger i uken, og etter å ha hørt alle 37 episodene kan jeg slå fast at fyren er genial. Den eneste typen komiker jeg virkelig liker er den som ikke har en karakter, men som bare går opp på scena og snakker, og Maron er en av de beste. Morsom, bitter, følsom, sint, intelligent og veldig emptaisk, dette er en mann etter mitt hjerte. Han er faktisk den eneste jeg kan komme på som bærer bitterhet på en bra måte, da han er åpen om sine skuffelser og personlige nederlag. Hans tre stand-up skiver er også konge! Den eneste andre komiker-podcasten jeg hører på er Bill Burrs Monday Morning Podcast. Jeg blir alltid i godt humør av å høre hans uinformerte teorier og oppløftende sinne. Du kan se et nytt intervju med Burr her:

Bill Burr interview w/Punchline Magazine (Uncut!) from Punchline Magazine on Vimeo.

Ellers har jeg omsider fått hjemmesiden min på bena igjen, og en liste over oppkommende show ligger som alltid her. Jeg tester nytt materiale på Dattera til Hagen på onsdag, før jeg forhåpentligvis videreutvikler det som ikke sugde på Josefine dagen etter. "Prøverøret" er et essensielt prosjekt for de av oss som liker å skrive mye nytt, og jeg er oppriktig glad for at jeg blir jævlig fort lei meg selv. Patton Oswalt sa en gang noe interessant i et intervju om komikere som gjør det samme materialet år ut og år inn. Han påpekte at dette må bety at de faktisk ikke liker å skrive, og at de ikke liker og komme opp med morsomme ting. Min venn Magnus Betnèr hadde en like sannsynlig teori om den samme typen stand-up'ere: kanskje noen av dem rett og slett ved tilfeldigheter kom opp med materiale som folk ler av, uten å selvhelt  bryte koden på hva som gjør det morsomt, og så rir de på bølgen så lenge de kan. Og den bølgen kan vare ulidelig lenge.

Det er uansett jævlig godt å være i gang med et nytt år, da de fire showene jeg hadde i forrige uke var on point, selv om jeg muligens ikke kom helt gjennom til den store massen av Are Kalvø fans i Drammen. Han drar voksne og intelligente mennesker som verdsetter det meste av politisk materiale, men straks du nevner en finger i ræva under sugejobben eller dyresex, så kommer de tomme blikkene som vanligvis er reservert for nettopp de politiske vitsene.

Latter-TV

VG har lagt ut et lite klipp på nettet fra tirsdagens show på Latter som ligger her. Are Kalvø har også gjort et intervju med Drammens Tidende om morgendagens show, og jeg må bare takke for hyggelige ord. Jeg har bare åpnet opp for han èn gang før, men jeg likte hans publikum, som tilsynelatende er av den litt mer reflekterte typen. Vi jobber en del sammen utover våren, og detaljer kommer så snart jeg får orden på "hvor og når"-delen av hjemmesiden min.

Godt å være i gang igjen!

Årets første show er unnagjort, og det ble en jævlig kul kveld på Latter i går. Jeg hadde det gøy på scena igjen, omsider. Jeg vet ikke helt hva som skjedde mot slutten av fjoråret, men jeg tror bare jeg var lei og uinspirert, noe som så absolutt gikk ut over showene i desember. Men nå er godfølelsen tilbake, og jeg gleder meg som faen til denne sesongen. Jeg åpner opp for Are Kalvø på Fjerde Losjerad i Drammen kl.19 på fredag, før jeg igjen står på klubbscenen på senere samme kveld, samt lørdag. Når jeg tenker meg om har jeg gjort rundt nitti minutter materiale på Fjerde Losjerad i høst, så jeg må komme opp med noe nytt til fredag.

Jul og nyttår gikk ellers rolig for seg i nord, og selv om det var digg med noen avslappende uker så var det usedvanlig godt å komme tilbake til et usedvanlig jævla kaldt Oslo på mandag. Jeg har også noen ikke-stand-up relaterte prosjekter som jeg også ser fram til å jobbe med denne våren, i tillegg til at jeg blir å skrive regelmessige spalter for det utenrikspolitiske magasinet "Perspektiv".

Jeg sliter forresten litt med å få oppdatert "hvor og når" på hjemmesiden min, men det løser seg forhåpentligvis snart. Jeg er uansett som sagt på Latter i helgen, før jeg tester nytt materiale på Dattera på Hagen førstkommende onsdag.

Og en siste ting, les denne artikkelen, om kostnadene ved å holde narkotika ulovlig. Noe må skje snart.