mandag 30. november 2009

Har stand-up en fremtid?

Chortle har en god artikkel om fremtiden til stand-up, hvor Roland Muldoon spår kunstformens død om ikke komikere slutter å være så feige. Det er meget interessant lesning, og jeg tror han har rett. Wikipedia definerer et homogent gode som det som "oppstår når konsumentene er likegyldige til hva de skal velge mellom to bedrifters produkter eller goder". Og det er ikke bare her til lands stand-up i stadig økende grad passer til denne definisjonen, da det er lenge mellom hver gang man blir utfordret av komikere, uansett nasjonalitet. I år har jeg sett Doug Stanhope, Glenn Wool, Steve Hughes, Louis CK og Magnus Betnèr komme med tankevekkende materiale som i tillegg er fantastisk morsomt, men de er desverre unntaket til regelen. Og med tankevekkende materiale mener jeg ikke nødvendigvis politisk humor, men humor som går dypere enn å få deg til å le, klappe, for så å glemme hva som ble sagt. God stand-up skal etter min mening gi noe mer enn banal vorspielunderholdning, og det krever da også mer av komikerne. Alle kan ikke snakke om de tingene jeg personlig synes er interessante, men alle kan gå dypere i seg selv for å finne stoff som ikke bare omhandler de mest overfladiske aspektene ved vår sameksistens.

Et av hovedproblemene med stand-up komikk er publikums holdning til det de ser, i den grad man kan generalisere så krasst. Men det er en utbredt oppfatning om at "stand-up er stand-up", og at du kan ta med venner, familie eller en bedrift på et show, uten å gjøre selv en minimal innsats for å finne ut hvilke komikere som skal på scenen. Et raskt googlesearch er ofte alt som skal til, og det er ikke komikerens feil om han tar opp temaer som du personlig synes er ubehagelige eller upassende. Stand-up er selve definisjonen på ytringsfrihet, og den noen ganger tilsynelatende selvpåførte sensuren mange komikere viser på scenen er deprimerende og unødvendig. Nå er det selvsagt en plass for alt, og noen gjør samlivshumor og pulevitser på en veldig god måte. Jeg ler av det, men det er konformiteten og uviljen mot å skille seg ut jeg setter et stort spørsmålstegn ved (jeg kunne forøvrig glatt gjort tre kvarter med kun pulemateriale, men vi ville nok alle blitt jævlig lei før jeg var kommer halvveis).

En av de største mytene om stand-up er idèen om at man kun kan snakke om ting som "folk kjenner seg igjen i". Det høres ut som den ultimate falitterklæringen, for hvor er tilfredsstillelsen i å kun få servert tanker du allerede har tenkt selv? Jeg mistenker at det er en billig måte å få publikum til å føle seg intelligente på, men det er også nedlatende, i den forstand at man tror publikum er for skjøre til å la seg utfordre. Alle komikere trenger ikke å starte med å påpeke sin mest åpenbare fysiske skavank, og alle vitser trenger ikke å starte med "dere vet når..." Og før jeg virker for mye som en arrogant pikk, jeg påstår på ingen måte at jeg er så jævlig flink til å komme med originale tanker. Hadde jeg vært en stor tenker hadde jeg sikkert drevet med noe annet enn stand-up, og jeg drives nok like mye av en aversjon mot "vanlig" arbeid som jeg gjør av en trang til å dele min grandiose visjoner for et utopisk samfunn. For å være ærlig er det ingen bevisst agenda bak mitt materiale, annet enn egoisme: jeg prøver å underholde meg selv. Om man skal tjene sitt levebrød ved å reise rundt og dele sine tanker med fremmede mennesker i håp om at de også ser humoren i det du ler av inni hodet ditt, så må man gjøre det interessant for seg selv. For å sitere artikkelen i Chortle: 
What happens now?’ he [Roland Muldoon] asked at today’s event. ‘Oh dear. I’ve just seen 100 comics and I think they had 12 jokes: paedophilia, rape, ginger hair, small penises, paranoia at ATMs. Observational comedy is taking over, it’s all Michael McIntyre and people aren’t saying anything any more, and it’s really frightening.
Jeg vil legge til at "observational comedy" ikke nødvendigvis er en negativ sjanger, men hvorfor må vi alle observere det samme?

fredag 27. november 2009

Nytt klipp fra London

Her er et klipp fra showet jeg gjorde på Soho Comedy Club i London for to uker siden. Jeg har faktisk fått en spot på The Comedy Store spikret til neste år, som er veldig kult, da jeg tross alt bare har gjort fire show i England.

Nå blir det et par episoder til av sesong 5 av Lost, før jeg køyer. Lang dag i morgen, med to show i nord.

torsdag 26. november 2009

Ny Stanhope CD


Doug Stanhopes nye CD "From Across the Street" er omsider ute, og jeg føler meg som en gigantisk hyklersk pikk når jeg sier "kjøp denne jævla skiva!", men gjør nå det. For all del, jeg hører på en nedlastet versjon akkurat nå, men det er mens jeg venter på originalen fra Amazon. Det er verdt det bare for Bjørn Opsahls herlige coverfoto, forøvrig tatt utenfor Fabrikkhallen i Oslo. CD'en er også genial, men det hadde dere vel regnet med. Jeg snakket med en fyr i Bergen som skriver en oppgave om retorikk med utgangspunkt i Stanhopes stand-up, og han mente at Doug går inn for å være den ultimate anti-helten. Og ingenting bekrefter den påstanden bedre enn delen om universal health care fra denne platen, som er helt genial, selv om jeg er dypt uenig med det han sier. Og det er ofte en barriere å komme over når du er en komiker med synspunkter, nettopp dette med å få publikum til å forstå at latter ikke nødvendigvis betyr enighet med påstandene som legges fram. Og Doug er best, enkelt og greit.

Ellers har dette vært en rolig uke, men til helgen er det tilbake på scenen igjen. Jeg drar nordover med Andrè Jerman på lørdag for å gjøre et par militærjobber, og med slikt reisefølge ser jeg ikke bort fra at man havner på en smell etterpå. Jeg har også fått bekreftet at jeg blir å sette opp mitt eget timeslange show på Brighton Fringe festivalen i mai til neste år, som blir jævlig spennende. Jeg satser som sagt på å sette opp en forestilling et par kvelder i Oslo rundt april, og det blir fett å ta med seg showet til England også. Men nå, tilbake til morgenkaffen og Dagsavisen.

onsdag 25. november 2009

Overvåkning og frihet







Mandagens Fritt Ord-debatt om overvåkning og frihet var tidvis veldig interessant, og jeg blir absolutt å lese John Kampfners bok "Freedom for Sale" etterhvert. Hans halvtimes presentasjon av boken hadde mange tankevekkende aspekter, men jeg ble mest imponert over Magnus Marsdal denne kvelden. Jeg har ikke lest "FRP-koden", og jeg visste ikke mye om han fra før av, men han framsto som en kunnskapsrik og spennende tenker. Filosofen Lars Svendsens kritikk av Kampfner ble derimot for lite utdypet (i det minste for en som ikke har lest boken), men han hadde også noen gode poenger. Abid Q. Rajas bidrag til debatten var derimot minimalt, og jeg mistenker han for å ikke ha lest ferdig Kampfners bok, da han virket lite kjent med hans argumenter på forhånd. Han startet av en eller annen grunn med å påpeke at Saudi-Arabia er et mer reaksjonært samfunn enn Iran, uten at jeg tror noen helt så relevansen til kveldens tema, han selv inkludert.

Problemet med slike debatter er ofte at de blir for lite konkrete, og at det blir mange løse tråder som det ikke blir tid til å ta tak i. Det var også litt skuffende at det ikke ble en mer utdypende prat om EUs datalagringsdirektiv, som etter mitt inntrykk ble mye hardere debattert i Sverige enn her til lands. Men kvelden hadde mange tankevekkende poenger, og Marsdal er som sagt en veldig interessant person.


Jeg gleder meg forøvrig til å starte på Alfred McCoys nye bok "Policing America's Empire: The United States, the Philippines, and the Rise of the Surveilance State". McCoys "A Question of Torture" er den mest informative studien av tortur jeg har lest, og jeg ser fram til å se hvordan USAs brutale okkupasjon av Filippinene la grunnlaget for den moderne big brother-staten.

mandag 23. november 2009

DVD distribusjon

Mats Betnèr og FTW Productions i Sverige har fikset en distribusjonsavtale for dvd'en min, som nå kan kjøpes hos både Home Enter og CDON, og leies via Love Film. Konge! Jeg ser forøvrig at noen har lagt ut et par klipp fra filmen på Youtube, og jeg kan like gjerne dele dem her. Det ene er fra selve showet, og det andre er et bonusklipp, hvor jeg snakker om den da aktuelle lønnskampen (og utpressingen) som politiet drev.

lørdag 21. november 2009

Ålesund



Showet på Teaterfabrikken i Ålesund på torsdag var veldig kult, og jeg likte virkelig både lokalet og folkene som jobbet der. Festing ble det ikke så mye av da jeg måtte opp ugudelig tidlig dagen etter, men jeg ser fram til å dra tilbake dit en eller annen gang. Nå var det selvsagt en god del av publikum som ga meg tomme og oppgitte blikk (en spesiell kombinasjon), men det er sånn som skjer når man har firma i salen som ikke aner hva de er der for å se på. Stand-up er stand-up. Visstnok. Det er uansett godt å se selvstendige klubber som får det til å gå rundt omkring i landet, og den siste måneden har jeg hatt veldig bra show i både Bergen, Trondheim og altså Ålesund. Jeg fikk også testet ut 25 nye minutter på Dattera til Hagen på onsdag, og selv om det meste var røft og uferdig, så er det mye potensiale i en del av det materialet. Jeg jobber mot å sette opp et eget show til våren en gang, og det var spennende å prøve ut litt helt ny tematikk.

Jeg har forøvrig reist jævlig mye den siste tiden, så det er utrolig digg å ha en rolig helg hjemme med familien nå. Jeg har faktisk ikke jobb før neste helg, og for en gangs skyld er ikke det en stressende tanke, men bare beroligende. Skal se litt film, lese litt, og få med meg John Kampfners debatt og foredrag om privat kapital og frihet på mandag. Jeg vil forøvrig anbefale alle som er opptatt av mediakritikk å lese Jonathan Cooks analyse av Nick Davies "Flat Earth News" og Edwards/ Cromwells "Newspeak in the 21st Century". Jeg har kun lest sistnevnte bok, men jeg har også Davies bok stående i hylla, som jeg kjøpte etter å ha lest hans glimrende artikler om narkotikapolitikk i The Guardian. Det er uansett en meget god sammenligning, og selvfølgelig lesning for alle som er interessert i  Herman og Chomskys propagandamodell. Et annet tips er Steven Pooles "Unspeak", som jeg akkurat ble ferdig med. Det er en veldig interessant analyse av språk og propaganda, og jeg fikk mye inspirasjon og tanker ut av å lese den boken. Jeg vil anbefale den foran både Dan Browns siste og Märthas englebok.

tirsdag 17. november 2009

Update

Lenge siden siste oppdatering nå, men jeg har vært opptatt, lat og/ eller uten internettforbindelse mye av de siste to ukene. Men jeg har hatt en del interessant show. Forrige helg var jeg på Gol, med Arne Johannesen fra Politiets Fellesforbund på første rad. Han så derimot ut til å være uenig i at prostitusjon, gambling og narkotika bør legaliserers, og forlot visstnok ganske fort. Han er åpenbart ikke interessert i å høre "den andre siden" av saken. Eller så var han pissetrengt. Det var derimot familier som lot sine femåringer høre på tre kvarter med mitt pissprat, da dette tydeligvis var et show uten aldersgrense. Nå har jeg en sympati for liberale foreldre, men jeg ville ikke latt min sønn høre mitt show. Og han er bare 19 måneder.

Ellers var jeg suport for Magnus Betnèr på Norra Brun i Stocholm forrige tirsdag, og det ble et kjeeeedelig show. Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for å kjøre på engelsk, og det ble litt unaturlig, både for meg og publikum. Jeg følte meg på mange måter som en homofil i en liberal kirke, i den grad at jeg ble godtatt, men kun på en veldig overfladisk måte. Innerst inne hatet de meg. Og med god grunn, fra deres ståsted.

Etter en jævlig kul kveld på Samfundet i Trondheim gikk turen videre til London, og showet på Soho Comedy Club ble en høydare, og uten tvil mitt beste show på engelsk så langt. Jeg fikk en grei kritikk i Chortle, av det som visstnok er en høyt respektert kritiker. Hva enn det betyr. Jeg hiver nok opp et par klipp fra kvelden etterhvert, men akkurat nå må jeg prøve å få skrevet noe nytt til Dattera til Hagen på onsdag. Jeg har en del løse idèer, men det er det hele så langt. Det har uansett en tendens til å ordne seg.

Ellers fikk jeg sett Louis CK både i London og Oslo, og det var solide show. Han er en av mine absolutte favoritter, og selv om mye av det han gjør en observasjonshumor, så er det gjort med en intelligens og negativitet som virkelig appellerer til meg. Det er også en dybde i enkelte deler av showet som jeg skulle ønske han dyrket litt mer, men alt i alt var det inspirerende å bli underholdt av en av de virkelig store i bransjen. Jeg har faktisk sett Stanhope, Bill Burr og Louis CK i år, faen ikke dårlig. Som jeg har sagt før, det er ikke så mange komikere jeg virkelig liker, og jeg ser ikke mye stand-up, men de tre er virkelig blant de aller beste.

Til slutt vil jeg bare anbefale alle å sjekke skivene til The Company Band og Them Crooked Vultures som akkurat kom ut. Bare hør på dem, og dere vil forstå.

fredag 6. november 2009

Herlige Bergen


                                           Kveldens konferansier
Jeg har tre dager i Bergen denne uken, og jeg storkoser meg. Showet på onsdag ble ok for min del, men jeg skal være adskillig bedre i kveld. Men det var tydelig at publikum hadde kjøpt hele pakken om at Obama er håpet for fremtiden, da det å kritisere han ble møtt med den typen blikk som vanligvis er reservert til vitsen om å ronke til The Passion of the Christ. Merkelig. Kvelden som helhet var egentlig ganske merkelig, og jeg var faktisk the odd man out, ved at jeg gjorde vanlig stand-up. De andre sang, danset, tryllet, rappet, analyserte musikktekster og strikket på scenen, og jeg håper det blir litt mer straight stand-up i kveld. Jeg er så jævla konservativ.

                                               Nok en dag på jobb

Jeg hadde en fridag her i går, som ble akkurat som en dag med show, bare uten showet. Drikkingen startet i fire-tiden, og baren Silver serverte Heineken på kran med nedkjølte glass til 33 kroner, som er definisjonen på en god deal. Det eneste jeg angrer på er at jeg deltok på vinflasken som Christoffer fant frem klokken to på natta, da formen er heller vag i dag. Man bør holde seg til pils og whiskey.

Ser ellers at purken i Bergen prioriterer riktig, da de brukte 40 stykker i en stor aksjon mot sex-kjøpere i går. Jeg elsker uttalelsen til en av de prostituerte, som sier følgende: "Det er en lett jobb. Gode penger, greie kunder. Jeg har jobbet som sekretær og selger tidligere. Men alle ville utnytte meg. Derfor foretrekker jeg denne jobben". Men hva vet hun? Hun er bare en kriminell som lever under illusjonen at hun har en moralsk rett til eierskap over sin egen kropp. Horer, altså.

søndag 1. november 2009

Rolig uke

Jeg husker ikke sist gang jeg gikk en hel uke uten en jobb, men jeg har ikke vært i nærheten av noen scene de siste åtte dagene. Det vil si, forrige tirsdag så jeg den fantastiske Glenn Wool på Latter, og det er alltid digg å dra for og se god stand-up, uten stresset med å skulle opptre selv. I tillegg til å være en genial komiker er Glenn også et av de hyggeligste menneskene jeg har truffet, og den perfekte drikkepartner. En klassiker av en kveld! Dagen etter gikk jeg på en ikke-alkoholrelatert spysjuke, men den gikk like fort over igjen.

Ellers har jeg nesten kommet meg gjennom to gode bøker denne uken, nemlig "Newspeak in the 21st Century" av David Edwards og David Cromwell (fra den essensielle Medialens), og A.C. Graylings "Liberty in the Age of Terror: A Defence of Civil Liberties and Enlightenment Values". Begge bøkene er høyaktuelle, og anbefales på det varmeste. De neste i haugen min er Dawkins nye bok om evolusjon, "The Greatest Show on Earth", samt "The Spirit Level" av Wilkinson og Pickett. Men rekkefølgen på hva jeg skal lese forandrer seg alltid. Det kommer rett og slett for mye interessante bøker, hele jævla tiden. Jeg har liten forståelse for folk som ofte kjeder seg.

Den kommende uken er heldigvis ikke arbeidsledig, og jeg ser virkelig fram til å tilbringe tre dager i Bergen. Jeg står på Ricks onsdag og fredag, før jeg drar til Gol på lørdag. Bergen er alltid et høydepunkt, ikke bare på grunn av lokalet og publikum, men også gjengen i Stand Up Bergen, som virkelig brenner for det de holder på meg.

Det nærmer seg også en ny tur til London, denne gangen ikke bare for å headline Soho Comedy Club, men også for å se Louis CK (som du er en dildo av dimensjoner om du misser på Sentrum Scene 16.november!). Nok en genial komiker, og det skulle ikke forundre meg om han også er en jævlig kul person. Jeg tror enda jeg har til gode å treffe en skikkelig bra komiker som er en hestkuk privat. Elendige komikere med ditto personlighet er det derimot nok av.