Jeg husker ikke sist gang jeg gikk en hel uke uten en jobb, men jeg har ikke vært i nærheten av noen scene de siste åtte dagene. Det vil si, forrige tirsdag så jeg den fantastiske Glenn Wool på Latter, og det er alltid digg å dra for og se god stand-up, uten stresset med å skulle opptre selv. I tillegg til å være en genial komiker er Glenn også et av de hyggeligste menneskene jeg har truffet, og den perfekte drikkepartner. En klassiker av en kveld! Dagen etter gikk jeg på en ikke-alkoholrelatert spysjuke, men den gikk like fort over igjen.
Ellers har jeg nesten kommet meg gjennom to gode bøker denne uken, nemlig "Newspeak in the 21st Century" av David Edwards og David Cromwell (fra den essensielle Medialens), og A.C. Graylings "Liberty in the Age of Terror: A Defence of Civil Liberties and Enlightenment Values". Begge bøkene er høyaktuelle, og anbefales på det varmeste. De neste i haugen min er Dawkins nye bok om evolusjon, "The Greatest Show on Earth", samt "The Spirit Level" av Wilkinson og Pickett. Men rekkefølgen på hva jeg skal lese forandrer seg alltid. Det kommer rett og slett for mye interessante bøker, hele jævla tiden. Jeg har liten forståelse for folk som ofte kjeder seg.
Den kommende uken er heldigvis ikke arbeidsledig, og jeg ser virkelig fram til å tilbringe tre dager i Bergen. Jeg står på Ricks onsdag og fredag, før jeg drar til Gol på lørdag. Bergen er alltid et høydepunkt, ikke bare på grunn av lokalet og publikum, men også gjengen i Stand Up Bergen, som virkelig brenner for det de holder på meg.
Det nærmer seg også en ny tur til London, denne gangen ikke bare for å headline Soho Comedy Club, men også for å se Louis CK (som du er en dildo av dimensjoner om du misser på Sentrum Scene 16.november!). Nok en genial komiker, og det skulle ikke forundre meg om han også er en jævlig kul person. Jeg tror enda jeg har til gode å treffe en skikkelig bra komiker som er en hestkuk privat. Elendige komikere med ditto personlighet er det derimot nok av.
Ser at det ikke er så mange som gidder å kommentere bloggen din, så her kommer et medlidenhetsinnlegg samt litt skryt. Alle liker det.
SvarSlettDin helt Dawkins har selvfølgelig rett. To kapitler med innføringer om diverse vrangforestillinger, og man mister fullstendig respekten for enhver religion, og nesten også for de religiøse også (de kan jo ha andre gode sider?).
Når det er sagt. Dawkins blir for intelligent. Ingen gidder å høre på fornuftige folk snakke om fornuftige ting.
Det er her du kommer inn. Snakker rett fra levra med et språk som vanlige folk forstår. Hentesveis og et srått blikk inn i kameralinsa, så er har vi nesten en Carl I:-)
Mvh
Vegard K.
Takk for medlidenheten, men er det egentlig så mye å kommentere i denne bloggen. Jeg skipper spørsmålstegnet av åpenbare retoriske årsaker.
SvarSlettOg jeg liker Dawkins, men han er langt fra noen "helt". Den eneste helten jeg har er Chomsky (bikkja mi, ikke MIT-professoren). Men at ingen gidder å høre på Dawkins motbevises vel ved boksalg, og hvor mange som kommer for å høre han ha foredrag. Det var stappa da jeg så han i Oslo for noen år siden.
Og hentesveisen kommer nok med årene. Den reaksjonere høyreestremismen Carl Ivar representerer lar derimot forhåpentligvis vente på seg.