Årets beste plater, filmer og bøker

Musikk:

 

Film:

Bøker:

Raw Comedy klipp+ Obamas Orwell-hyllest

I november i fjor spilte jeg inn et set for Raw Comedy Club i Stockholm, som omsider ble sendt på kanal 5 på mandag. Det litt redigerte klippet ligger her (jeg synes det er synd greiene om prostitusjon og narkotika ble klippet bort, da det er noe av det jeg var mest fornøyd med):

Ellers har jeg fortsatt ikke kommet over den ynkelig rævslikkende reaksjonen folk flest har hatt til Obamas tale etter at han mottok fredsprisen i forrige uke. Til og med oppegående venner av meg har uttrykt beundring for det tomme, usanne og ulidelig selvgode pisspratet som tøyt ut av kjeften på Obama i Oslo. For det første sa han at han, som alle statshoder, forbeholder seg retten til å handle alene for å forsvare sin nasjon. Ok. Da bør dette prinsippet også gjelde for Iran (som Obama sammen med Israel konstant truer) og Hamas (som har en rett til selvforsvar fra kontinuerlige israelske/ amerikanske angrep). Obama uttalte også at det ikke er i USAs interesse at noen folkeslag nektes sine rettigheter. Igjen, si det til palestinerene.

Men det mest nedlatende Obama sa denne formiddagen (det å ta for seg historieforfalskningen han kom med angående USAs rolle i verden har jeg rett og slett ikke mage til akkurat nå) var uten tvil hans referanser til Gandhi og Martin Luther King. Nå er ikke jeg noen stor fan av mye av det Gandhi sto for, som hans støttebrev til Hitler og åpenbare pedofili, men det var noe nobelt over hans ikke-voldelige taktikk mot det britiske imperiet. Ditto med King, som mot slutten av livet begynte å komme med en systemkritikk mot amerikanske myndigheter som var både radikal og prinsippfast. Obama hyllet disse to, men sa så at deres ikke-voldelige taktikker ikke holder mål for Obama, som "konfronterer verden som den er". Noe Gandhi og King altså ikke gjorde. Det er ikke selvbildet det står på her. Om Bush hadde holdt den nesten eksakt samme talen hadde alle kritisert han for å være den fascisten han er, men når Obama sier det vekker det håp hos en impotent og naiv del av verdensbefolkingen som venter på at "ledere" skal ta oss inn i en bedre fremtid. Og for Obamamaniacs gjelder det å blindt sluke mantraen om at krig er fred og hult pissprat er nobel retorikk. Verden vil bedras, og det er sjokkerende hvor lite som skal til.

Jobbuke

Denne uken har jeg syv jobber i Oslo, og jeg forbereder meg ved å drikke C-vitamin og prøve å komme opp med noen vagt morsome tanker til Dattera til Hagen på onsdag. De siste tre gangene jeg har vært der har jeg gjort i overkant av en time nytt materiale, og 40% av det kan bli bra med litt arbeid. Jeg har i det siste fundert litt over at jeg muligens kaster materiale for fort fordi jeg skriver nytt hele tiden, og gode vitser trenger noen ganger på scenen for å perfeksjoneres. Så jeg skal skrive minst tyve nye minutter til onsdag, for så å bruke ferien på å forbedre faenskapet til neste år. Problemet er at jeg blir jævlig fort lei av mitt eget materiale, noe jeg spesielt merker når jeg gjør militærjobber. Da jeg ofte gjør litt eldre ting, for å i det hele tatt komme gjennom til et publikum med snittaldrer på attten år, som nesten kun kan relatere seg til vitser om knullig og drikking. Det å underholde folk som er inne til førstegangstjeneste er nesten det eneste som gjør meg bevisst på min egen alder. Jeg blir av og til spurt om legitimasjon for å komme inn på uteplasser, men det er i alle tilfellene en "liker ikke trynet ditt"-greie, og ikke at vaktpikken tror jeg er under tyve år.

Ellers skulle jeg kommentere så mange nyhetssaker nå at jeg ikke husker noen av dem. Fuck it. Jeg kan uansett ses på Latter tirsdag, fredag og lørdag, Dattera til Hagen onsdag, og Josefine Vertshus på torsdag. Det holder.