Tilbake fra London

London ble en stor jævla opptur! Jeg fikk gjort tre show, og alle gikk veldig, veldig bra. Første kvelden var jeg på en klubb som heter The Bearcat, som er et relativt stort rom. De andre komikerne ble overrasket over at jeg fikk stå der da det var mitt første show noen gang i London, men det ble en glimrende start. Jeg gjorde tyve minutter, og det kommer et par klipp fra det showet etterhvert. Responsen var overveldende positiv etterpå, selv om ei dame spurte "how does it feel to be on stage when some people in the audience want to kill you?" Det føltes jævlig bra, da jeg ikke merket så mye hat fra publikum. Arrangøren kunne informere om at "there were 257 people in the audience when you went on, and 256 when you came off." Det regner jeg som en suksess.

Dagen etterpå dro jeg på klubben Up-the-Creek, hvor Magnus Betnèr hadde vært booket til å gjøre ti minutter siden mars. Manager Mick hadde sagt at han skulle prøve å få meg en spot der, men jeg hadde ærlig talt ingen forhåpninger om det, før vi kom inn, og arrangøren lurte på om jeg også ville gjøre ti minutter. Nice. Det første minuttet var preget av øredøvende stillhet, som stresset meg noe jævlig, men plutselig løsnet det, og det ble et skikkelig kult show. Klubben var forøvrig genial, med et jazzband som spilte i pausene, og generelt behagelig stemning. Magnus rocket også kåken, og arrangøren sa at vi begge var velkommen tilbake når som helst. Publikum den kvelden fikk forøvrig et ganske urealistisk inntrykk av skandinavisk stand-up. Den amerikanske komikeren Tom Rhodes avsluttet kvelden. Han er noe av det beste jeg har sett på lenge, i tillegg til å være en jævlig kul fyr. Jeg håper han kommer over til Norge etterhvert, da jeg vet han skal stå på RAW Comedy Club i Stockholm senere i høst.

Mandag var jeg booket på The Round Table, som er en del av Soho Comedy Club. Det er uten tvil ikke bare det minste rommet jeg noen gang har gjort, men mest sannsylig det minste rommet jeg noen gang vil gjøre, så fremst jeg ikke setter opp et show på dass her hjemmme. Det var fullstappet med 35-40 stykker som satt helt klistret inntil hverandre, og da det heller ikke var noen mikrofon, så føltes det mest som et AA-møte i starten. Jeg tror faktisk jeg ga min egen lever falske forhåpninger noen sekunder. Jeg gjorde tyve minutter, og selv om det tok litt tid å komme skikkelig i gang så ble det også et fornøyelig show, hvor jeg blant annet kunne kødde meg at ingen kunne forlate, selv om de ville. Jeg tror "brannforeskrifter" er et ukjent begrep på akkurat den klubben, men det var en fin, om noe antiklimatisk avslutning på en fantastisk skøy tur.

Så takk som faen til Magnus, Mick og Helena for noen herlige dager, jeg ser virkelig fram til å gjenta det snart!