Amerikansk troverdighet i kampen mot terror?

I følge professor og seniorforsker ved NUPI, Daniel Heradstveit, er det "utelukket" at USA kan stå bak attentatet mot den iranske atomforskeren Massoud Ali-Mohammadi. Mahammadi ble tirsdag drept av en fjernstyrt bombe som var festet til en motorsykkel utenfor hjemmet hans. Og hva er begrunnelsen for Heradstveits utsagn? Jo, "en slik handling ville gå rakt mot USAs interesser og være helt katastrofal i forhold til deres troverdighet i kampen mot terrorisme". Det krever god utdannning og indoktrinering for å kunne komme med en slik uttalelse uten å rødme. Jeg kan forstå at en talsmann for amerikanske myndigheter kaller påstandene for "absurd", men en selvstendig (?) forsker burde vite bedre. For det første har jeg vanskelig for å forstå hvordan en død atomforsker, som visstnok var involvert i Irans påståtte atomprogram, ikke tjener amerikanske interesser. For det andre er kanskje Heradstveit av den oppfatning at USA har kredibilitet i kampen mot terror, men jeg tviler på at dette synes deles av den menige iraner. De husker muligens for eksempel at USA i 1985 forsøkte å drepe en muslimsk leder i Libanon ved å detonere en bilbombe utenfor en moskè. Målet overlevde, men flere andre sivile var ikke så heldige. Dødstallet endte opp på over 80, med over 250 skadde. Men en slik terrorhandling gjorde ingenting for å skade amerikansk "troverdighet i kampen mot terror". I det minste ikke for vestlige intellektuelle.

Jeg vil i det minste håpe iranere har litt bedre hukommelse og større historisk perspektiv enn NUPIs seniorforsker, da de kanskje husker at det var amerikanske myndigheter, i samarbeid med britisk etterretning, som i 1953 styrtet den demokratisk valgte Mossadeq regjeringen, og innsatte diktatorstyret ledet av Reza Shah Pahlavi, som overså 25 år med drap og tortur. Kanskje iranerne til og med fikk med seg at USA har drevet med hemmelige operasjoner innad i Iran i flere år, og at slike operasjoner tydeligvis legger grunnlaget for et angrep. Kanskje iranerne også hørte etter da Obama gang på gang brøt internasjonal lov ved å true Iran med angrep.

Men høydepunktet i Aftenpostens artikkel kommer uten tvil når Heradstveit medgir at det ikke er "fullstndig utelukket at israelsk etterretningstjeneste kan stå bak". Så det er "utelukket" at USA kan stå bak, men "ikke fullstendig utelukket" av Israel kan stå bak? Ord blir overflødige, da dette blir som å si at det amerikanske militæret aldri kunne gjort dette, men at CIA muligens kunne vært involvert. Poenget er at ordren uansett ville kommet fra Washington. Men Heradstveit vrir seg ut av denne lille floken ved å avslutte med og si at det "likevel er usannsynlig at Israel vil gjøre noe som definitivt vil forkludre USAs politikk". Som sagt, det krever en god utdanning for å ikke rødme.

Podcaster

En av mine få favorittkomikere er den fantastiske Marc Maron, og jeg er offisielt fysisk hektet på hans podcast WTF. Den kommer i gjennomsnitt ut to ganger i uken, og etter å ha hørt alle 37 episodene kan jeg slå fast at fyren er genial. Den eneste typen komiker jeg virkelig liker er den som ikke har en karakter, men som bare går opp på scena og snakker, og Maron er en av de beste. Morsom, bitter, følsom, sint, intelligent og veldig emptaisk, dette er en mann etter mitt hjerte. Han er faktisk den eneste jeg kan komme på som bærer bitterhet på en bra måte, da han er åpen om sine skuffelser og personlige nederlag. Hans tre stand-up skiver er også konge! Den eneste andre komiker-podcasten jeg hører på er Bill Burrs Monday Morning Podcast. Jeg blir alltid i godt humør av å høre hans uinformerte teorier og oppløftende sinne. Du kan se et nytt intervju med Burr her:

Bill Burr interview w/Punchline Magazine (Uncut!) from Punchline Magazine on Vimeo.

Ellers har jeg omsider fått hjemmesiden min på bena igjen, og en liste over oppkommende show ligger som alltid her. Jeg tester nytt materiale på Dattera til Hagen på onsdag, før jeg forhåpentligvis videreutvikler det som ikke sugde på Josefine dagen etter. "Prøverøret" er et essensielt prosjekt for de av oss som liker å skrive mye nytt, og jeg er oppriktig glad for at jeg blir jævlig fort lei meg selv. Patton Oswalt sa en gang noe interessant i et intervju om komikere som gjør det samme materialet år ut og år inn. Han påpekte at dette må bety at de faktisk ikke liker å skrive, og at de ikke liker og komme opp med morsomme ting. Min venn Magnus Betnèr hadde en like sannsynlig teori om den samme typen stand-up'ere: kanskje noen av dem rett og slett ved tilfeldigheter kom opp med materiale som folk ler av, uten å selvhelt  bryte koden på hva som gjør det morsomt, og så rir de på bølgen så lenge de kan. Og den bølgen kan vare ulidelig lenge.

Det er uansett jævlig godt å være i gang med et nytt år, da de fire showene jeg hadde i forrige uke var on point, selv om jeg muligens ikke kom helt gjennom til den store massen av Are Kalvø fans i Drammen. Han drar voksne og intelligente mennesker som verdsetter det meste av politisk materiale, men straks du nevner en finger i ræva under sugejobben eller dyresex, så kommer de tomme blikkene som vanligvis er reservert for nettopp de politiske vitsene.

Latter-TV

VG har lagt ut et lite klipp på nettet fra tirsdagens show på Latter som ligger her. Are Kalvø har også gjort et intervju med Drammens Tidende om morgendagens show, og jeg må bare takke for hyggelige ord. Jeg har bare åpnet opp for han èn gang før, men jeg likte hans publikum, som tilsynelatende er av den litt mer reflekterte typen. Vi jobber en del sammen utover våren, og detaljer kommer så snart jeg får orden på "hvor og når"-delen av hjemmesiden min.

Godt å være i gang igjen!

Årets første show er unnagjort, og det ble en jævlig kul kveld på Latter i går. Jeg hadde det gøy på scena igjen, omsider. Jeg vet ikke helt hva som skjedde mot slutten av fjoråret, men jeg tror bare jeg var lei og uinspirert, noe som så absolutt gikk ut over showene i desember. Men nå er godfølelsen tilbake, og jeg gleder meg som faen til denne sesongen. Jeg åpner opp for Are Kalvø på Fjerde Losjerad i Drammen kl.19 på fredag, før jeg igjen står på klubbscenen på senere samme kveld, samt lørdag. Når jeg tenker meg om har jeg gjort rundt nitti minutter materiale på Fjerde Losjerad i høst, så jeg må komme opp med noe nytt til fredag.

Jul og nyttår gikk ellers rolig for seg i nord, og selv om det var digg med noen avslappende uker så var det usedvanlig godt å komme tilbake til et usedvanlig jævla kaldt Oslo på mandag. Jeg har også noen ikke-stand-up relaterte prosjekter som jeg også ser fram til å jobbe med denne våren, i tillegg til at jeg blir å skrive regelmessige spalter for det utenrikspolitiske magasinet "Perspektiv".

Jeg sliter forresten litt med å få oppdatert "hvor og når" på hjemmesiden min, men det løser seg forhåpentligvis snart. Jeg er uansett som sagt på Latter i helgen, før jeg tester nytt materiale på Dattera på Hagen førstkommende onsdag.

Og en siste ting, les denne artikkelen, om kostnadene ved å holde narkotika ulovlig. Noe må skje snart.

Årets beste plater, filmer og bøker

Musikk:

 

Film:

Bøker:

Raw Comedy klipp+ Obamas Orwell-hyllest

I november i fjor spilte jeg inn et set for Raw Comedy Club i Stockholm, som omsider ble sendt på kanal 5 på mandag. Det litt redigerte klippet ligger her (jeg synes det er synd greiene om prostitusjon og narkotika ble klippet bort, da det er noe av det jeg var mest fornøyd med):

Ellers har jeg fortsatt ikke kommet over den ynkelig rævslikkende reaksjonen folk flest har hatt til Obamas tale etter at han mottok fredsprisen i forrige uke. Til og med oppegående venner av meg har uttrykt beundring for det tomme, usanne og ulidelig selvgode pisspratet som tøyt ut av kjeften på Obama i Oslo. For det første sa han at han, som alle statshoder, forbeholder seg retten til å handle alene for å forsvare sin nasjon. Ok. Da bør dette prinsippet også gjelde for Iran (som Obama sammen med Israel konstant truer) og Hamas (som har en rett til selvforsvar fra kontinuerlige israelske/ amerikanske angrep). Obama uttalte også at det ikke er i USAs interesse at noen folkeslag nektes sine rettigheter. Igjen, si det til palestinerene.

Men det mest nedlatende Obama sa denne formiddagen (det å ta for seg historieforfalskningen han kom med angående USAs rolle i verden har jeg rett og slett ikke mage til akkurat nå) var uten tvil hans referanser til Gandhi og Martin Luther King. Nå er ikke jeg noen stor fan av mye av det Gandhi sto for, som hans støttebrev til Hitler og åpenbare pedofili, men det var noe nobelt over hans ikke-voldelige taktikk mot det britiske imperiet. Ditto med King, som mot slutten av livet begynte å komme med en systemkritikk mot amerikanske myndigheter som var både radikal og prinsippfast. Obama hyllet disse to, men sa så at deres ikke-voldelige taktikker ikke holder mål for Obama, som "konfronterer verden som den er". Noe Gandhi og King altså ikke gjorde. Det er ikke selvbildet det står på her. Om Bush hadde holdt den nesten eksakt samme talen hadde alle kritisert han for å være den fascisten han er, men når Obama sier det vekker det håp hos en impotent og naiv del av verdensbefolkingen som venter på at "ledere" skal ta oss inn i en bedre fremtid. Og for Obamamaniacs gjelder det å blindt sluke mantraen om at krig er fred og hult pissprat er nobel retorikk. Verden vil bedras, og det er sjokkerende hvor lite som skal til.

Jobbuke

Denne uken har jeg syv jobber i Oslo, og jeg forbereder meg ved å drikke C-vitamin og prøve å komme opp med noen vagt morsome tanker til Dattera til Hagen på onsdag. De siste tre gangene jeg har vært der har jeg gjort i overkant av en time nytt materiale, og 40% av det kan bli bra med litt arbeid. Jeg har i det siste fundert litt over at jeg muligens kaster materiale for fort fordi jeg skriver nytt hele tiden, og gode vitser trenger noen ganger på scenen for å perfeksjoneres. Så jeg skal skrive minst tyve nye minutter til onsdag, for så å bruke ferien på å forbedre faenskapet til neste år. Problemet er at jeg blir jævlig fort lei av mitt eget materiale, noe jeg spesielt merker når jeg gjør militærjobber. Da jeg ofte gjør litt eldre ting, for å i det hele tatt komme gjennom til et publikum med snittaldrer på attten år, som nesten kun kan relatere seg til vitser om knullig og drikking. Det å underholde folk som er inne til førstegangstjeneste er nesten det eneste som gjør meg bevisst på min egen alder. Jeg blir av og til spurt om legitimasjon for å komme inn på uteplasser, men det er i alle tilfellene en "liker ikke trynet ditt"-greie, og ikke at vaktpikken tror jeg er under tyve år.

Ellers skulle jeg kommentere så mange nyhetssaker nå at jeg ikke husker noen av dem. Fuck it. Jeg kan uansett ses på Latter tirsdag, fredag og lørdag, Dattera til Hagen onsdag, og Josefine Vertshus på torsdag. Det holder.