torsdag 25. februar 2010

Bæægen

Det er alltid så jævlig kult å komme til Bergen, jeg får en god vibe på folkene her, og showene er alltid gøy. Gårdagen ble ok, selv om jeg mot slutten ble preget av en lang dag med liberale litermengder pils. I går hadde vi også pilotinnspilling av "Showman", som gikk helt smertefritt. Rollen min føles naturlig, og det skal bli spennende å spille inn 36 episoder med denne gjengen. Premiere på TV2 Zebra tirsdag kl.22.25, og så går faenskapet tir, ons og torsdag ut mai. Det å få trynet sitt på tv hjelper forhåpentligvis til at man kan begynne å dra litt mer av et publikum som vet hva de kommer til.

Men i mellomtiden er det altså Bergen som gjelder, og jeg er allerede småbrisen. Jeg har tatt noen pils og filosofert over livet med Christoffer et par timer, og vi skal snart spise middag hos Grim. Og drikke sprit. Herlig whiskey. Kl.20 skal jeg for første gang stå på "Humorlaboratoriet", som er en slags utgave av "Prøverøret". Jeg aner ikke hva jeg skal snakke om, men det blir nok litt om Joseph Stack, gratis bordell i Bergen, og undertrykking av barns seksualitet i skolen. Jeg aner ikke hva jeg skal si, men noe blir det. Punchlines ligger godt gjemt i en flaske Jameson. I morgen står jeg på Rikcs igjen, og du er en jævla FRP'er om du ikke møter opp. Sjekk forresten også ut High on Fire sin nye skive, faen så den trøkker. Gan bei!

torsdag 18. februar 2010

Anmeldelse fra Vingrom

Lillehammer byavis har en anmeldelse fra forrige fredags show i Vingrom her, og da bruker jeg ordet anmeldelse i sin videste forstand. Det minner vel strengt tatt mer om et referat fra kvelden, men hyggelig lesning uansett.

Ellers ble det en kul kveld på Dattera til Hagen i går. Det var mye av materialet jeg testet før pause som ikke funket helt, men da vi skulle skrive tekst i pausen basert på tema fra publikum løsnet alt, da jeg fikk beskjed om å skrive om "she males og Haiti". Jeg fant en eller annen sammenheng der, og jeg tror faktisk de minuttene kan utvides til å bli noe bra.

Drammen og Latter står for døren i helgen. Skål. Nyt litt mer brillijering fra Doug i mellomtiden..

mandag 15. februar 2010

Afghanistan

Erling Borgen har en meget god kronikk om krigen i Afghanistan i Dagsavisen, som fikk meg til å tenke på dette gamle klippet som noen har lagt ut fra Latter.

Tvungen kreativitet

Dette er mitt arbeidshjørne hjemme (legg spesielt merke til den blanke skjermen), og fordelen der er at jeg kan jobbe når jeg føler for det, som sjelden er før kveldstid, og aldri før klokken tolv på formiddagen. Men nå som jeg har en ni-til-fem jobb er jeg utsatt for tvungen kreativet, noe som er en relativt ny erfaring for meg. De eneste gangene jeg har opplevd det før var da jeg jobbet litt i radio for mange år siden, og jeg kan av og til føle presset hvis jeg skal teste nye ting på Dattera til Hagen, og jeg ikke har skrevet en linje når showet nærmer seg. Men i sistnevnte tilfelle er det sjelden noe en whiskey ikke kan fikse, da alkohol oljer kreativitetshjulene, i det som jeg gladelig innrømmer er en billig unnskyldning for ettermiddagsdrikking. Nå kan jeg selvsagt ta lommelerka med på jobb uten at jeg blir arbeidsledig av den grunn, men i min paranoide sosiale angst føler jeg at jeg får nok rare blikk som det er.

Ellers var lørdagens show på Latter årets høydepunkt så langt, faen så skøy! Halve settet mitt endte opp med å handle om karikaturstriden og muslimer som bruker ytringsfriheten for å demonstrere mot ytringsfriheten, og overraskende nok responderte publikum jævlig bra. Jeg fikk masse nytt stoff ut av den kvelden, som jeg skal videreutvikle denne uken, når jeg på på Latter tirsdag, fredag og lørdag, Dattera til Hagen onsdag, samt 4.Losjerad i Drammen kl.19 på fredag. Ellers har visstnok 35.000 sett det siste klippet jeg har på VG TV på fire dager, og jeg har fått mye bra respons på mail og Facebook, selv om minst halvparten fortsatt føler for å informere meg om at jeg tar feil når jeg ikke anerkjenner Obama som en ny Jesus som skal redde verden. Herregud, hvis tom retorikk kunne redde verden hadde verden vært reddet. Det på tide at voksne mennesker bryter ut av sitt naive skall av illusjoner og ønsketenkning, hvor lang tid skal det ta før forelskelsen erstattes med en realisering av at mannen er en helt mainstream demokrat, med alt faenskapet det innebærer?

Jeg må til slutt hylle NTNU professor Arnulf Kolstads utspill om OL i forrige uke, og hans gamle kronikk om toppidrett er også som et death metal brøl for mitt hjerte. Fin kar.

torsdag 11. februar 2010

Latter TV igjen

Stian fra Stand Up Norge filmet som vanlig tirsdagens show på Latter, og et lite klipp ligger nå ute på VG TV. Feedbacken jeg har fått tyder på at mange fortsatt lever under illusjonen om at Obama er noe annet enn en helt vanlig politiker. Jeg aner ikke hva som skal til for at folk skal våkne. Hva om det viste seg at Obama, som fikk fredsprisen blant annet for sin visjon om en atomvåpenfri verden, nå viser seg å ville bruke mer penger på atomvåpen enn Bushadministrasjonen, ville det hjulpet? Tydeligvis ikke.

søndag 7. februar 2010

Lenge siden sist

Det har vært dårlig med oppdateringer i det siste, men faktumet er at jeg har startet på min første "9 til 5"-jobb på evigheter: jeg er nå en del av programmet "Showman", som starter sin andre sesong på TV2 Zebra 2.mars. Jeg skal være med i studio hvert program, og det virker som jeg får være meg selv på dette programmet, som uansett er alt jeg kan være. Det er spennende å prøve noe nytt, og jeg gleder meg til å komme i gang med innspillingene. Programmet skal forøvrig gå tre ganger i uken, så det er nok å gjøre.

Men jeg har ingen planer om å roe ned stand-up aktiviteten av den grunn, og neste uke er jeg og se på Latter tirsdag og lørdag, Josefine på torsdag, samt at jeg er på Vingrom samfunnshus med Are Kalvø fredag. Det er med andre ord nok å gjøre for tiden. Ellers har jeg lagt ut et nytt klipp på Youtube, og dette er en greie jeg gjorde under politiets lønnskamp.

Ellers har gjengen i Bergen startet opp prosjektet "Tidig" med BA, og jeg har et lite klipp der (det er forøvrig en ny vits som er i en særdeles halvferdig utgave her).